Forord

Heftet, Norsk kortskrift, KS04, inneholder tabeller over norsk kortskrift. I tillegg til tabeller finnes også prinsipper og regler, en innledning om utarbeidelsen av den nye kortskriften av 2004, samt en oversikt over Brailles system.

Tabellene er ordnet på følgende måte, gjelder for alle 3 nivåene: Forkortingsliste, lesetabell og skrivetabell.

Forkortingslisten er ordnet etter type forkorting, a-, b-, b/c og c-forkortinger. Listene er ordnet etter Brailles system.

Lese- og skrivetabellene inneholder også informasjon om hvilken type forkorting det gjelder, a-, b-, b/c- eller c-forkorting, satt i parentes. Lesetabellen er ordnet etter Brailles system, mens skrivetabellen er ordnet alfabetisk.

Dette heftet er ingen lærebok i kortskrift, men kun et oppslagsverk. For å lære mer om norsk kortskrift, henvises til følgende publikasjoner:

Lær punktskrift KORT OG GODT, utarbeidet av Gunleik Bergrud ved Huseby kompetansesenter

Innføring i punktskrift, del 2, utarbeidet av Arild og Oddvar Øyan, Norges Blindeforbund

Oslo, desember 2008
Offentlig utvalg for blindeskrift, OUB
Liv Kristin Saur

Brailles system

Brailles system er bygd opp av 63 tegn/symboler. Disse er ordnet i 7 rekker. For ytterligere informasjon om Brailles system, henvises til Håndbok i litterær punktskrift utgitt av Offentlig utvalg for blindeskrift, 2009.

Rekke:

1 ⠀⠁⠀⠃⠀⠉⠀⠙⠀⠑⠀⠋⠀⠛⠀⠓⠀⠊⠀⠚

2 ⠀⠅⠀⠇⠀⠍⠀⠝⠀⠕⠀⠏⠀⠟⠀⠗⠀⠎⠀⠞

3 ⠀⠥⠀⠧⠀⠭⠀⠽⠀⠵⠀⠯⠀⠿⠀⠷⠀⠮⠀⠾

4 ⠀⠡⠀⠣⠀⠩⠀⠹⠀⠱⠀⠫⠀⠻⠀⠳⠀⠪⠀⠺

5 ⠿⠂⠀⠆⠀⠒⠀⠲⠀⠢⠀⠖⠀⠶⠀⠦⠀⠔⠀⠴⠿

6 ⠿⠈⠀⠘⠀⠐⠀⠌⠀⠜⠀⠬⠀⠼⠀⠨⠀⠸⠀⠰⠿

7 ⠿⠄⠀⠤⠀⠠⠿

Innledning

Både i tale og skrift forkorter vi ofte ord og ordforbindelser. Vi tar oss ikke tid til å si eller skrive "Norsk Rikskringkasting" fullt ut, men nøyer oss med forkortingen NRK. Navn på organisasjoner og institusjoner forkortes både i tale og skrift. Men i skrift forkortes dessuten noen andre ord og ordforbindelser som forekommer ofte. "Blant annet" skrives bl.a., "cirka" skrives ca., "det vil si" skrives dvs., "for eksempel" skrives f.eks., "og så videre" skrives osv., og "på grunn av" skrives pga. Når vi leser en tekst med slike forkortinger høyt, sier vi likevel ikke "be ell punktum a punktum", men "blant annet", selv om det står "bl.a." i teksten. Grunnen til dette er at det ikke tar lengre tid å si slike ordforbindelser enn å si forkortingene, men å skrive ordforbindelsene fullt ut tar både lengre tid og større plass enn å skrive forkortingen.

Når en forkorter for å spare plass selv i vanlig skrift, såkalt "svartskrift", er det naturlig at en forkorter også i punktskrift. Det er vanlig at en A4-side har 40—50 linjer i svartskrift, og på hver linje står det vanligvis opptil ca. 60 tegn. Den samme A4-siden har bare plass til ca. 28 punktskriftlinjer, og hver linje har bare plass til ca 30 punktskrifttegn. For at punktene skal holde seg over lengre tid, må dessuten et punktskriftpapir være tykkere enn et papir for svartskrift. Alt dette gjør at punktskrift er svært omfangsrik i sammenlikning med svartskrift. Det er derfor ikke å undres over at en helt fra punktskriftens barndom har brukt forkortinger for å spare plass. Selv om punktskrift nå kan lagres elektronisk, slik at det ikke lenger er like viktig å spare plass som det var da den bare ble lagret på papir, er det også i dag situasjoner der det er nødvendig å forkorte av plasshensyn. På emballasje til matvarer, CD-plater o.l. er det ikke alltid plass til å skrive alle bokstavene i punktskrift.

At en sparer tid ved å forkorte, er kanskje likevel viktigere enn at en sparer plass, ikke minst når en bruker punktskrift. Alle som har skrevet tekstmeldinger på mobiltelefonen, vet at det tar vesentlig kortere tid å skrive bare noen tegn enn å skrive hele ordene. Likedan vet alle som har prøvd å ta notater i punktskrift, at en ikke får med seg alt hvis en ikke forkorter. Det mange kanskje ikke er klar over, er at en punktskriftleser også sparer mye tid ved å lese forkortet punktskrift – kortskrift – istedenfor å lese uforkortet punktskrift – fullskrift. De som "tjener" mest på kortskrift, er ikke de raske punktleserne, slik en seiglivet myte vil ha det til, men tvert imot de langsomme. Raske lesere kan lese et kort ord omtrent like fort enten ordet er forkortet eller ikke, og de oppfatter ordet som en enhet, nesten på samme måte som seende gjør når de leser svartskrift. Langsomme lesere bruker lang tid på å identifisere hvert punktskrifttegn, og jo flere tegn som skal identifiseres, dess lengre tid går det med. Skal en langsom leser ha håp om å oppfatte et ord som en enhet, må ordet være komprimert til ett eller noen få tegn.

Initiativet til KS04, det kortskriftsystemet Offentlig utvalg for blindeskrift (OUB) med dette legger fram, ble tatt av Gunleik Bergrud, som har lang erfaring med undervisning i punktskrift. Til grunn for sitt forslag til nytt kortskriftsystem la han at det skulle være lett å lære, lett å lese og lett å bruke. "Lett å lære" betyr at de enkelte forkortingene skal være lette å huske. "Lett å lese" betyr at en forkortet tekst skal ha et skriftbilde som er forholdsvis lett å oppfatte under fingrene. Symbolene som brukes ofte, skal med andre ord ikke inneholde så mange punkter at de blir for kompakte. "Lett å bruke" betyr at det skal være lett å følge reglene i systemet – så lett at det skal være mulig å konvertere en tekst automatisk både fra fullskrift til kortskrift og fra kortskrift til fullskrift.

Sist norsk kortskrift ble revidert, var i 1975, da det kortskriftsystemet vi kjenner under navnet K75, ble innført. Før den tid ble kortskrift produsert av mennesker. Da kunne f.eks. ordet "hatt" forkortes bare når det var en form av "å ha", men ikke når det betydde hodeplagget "en hatt". I 1975 hadde en så smått begynt å se for seg produksjon av punktskrift ved hjelp av edb, og da måtte en luke bort slike regler, som et dumt dataprogram ikke kan forstå. Likevel må en i K75 av og til bruke menneskelig dømmekraft for å skrive den korrekt. Begynner en setning med ordet "Hans", må det et menneske til for å avgjøre om ordet er et pronomen, som skal forkortes i K75, eller et egennavn, som ikke skal forkortes i K75. Dette er grunn nok til å revidere kortskriften, siden det strir mot prinsippet om at den skal være lett å bruke.

Men det er også andre grunner til at OUB nå har funnet tiden moden for å lansere et nytt kortskriftsystem. En av dem er at K75 på noen punkter forutsetter at en bruker andre skriveregler i punktskrift enn i svartskrift. Dette må vi komme bort fra. Kortskrift er ikke til for å venne oss til ortografiske uvaner, men skal være en korrekt og nøyaktig gjengivelse av teksten etter de vanlige skrivereglene – den skal bare være mer komprimert og raskere å bruke. Teksten i kortskrift – i motsetning til i stenografi – skal være så entydig at en blind skal kunne sitere fra den og være sikker på at sitatet blir korrekt gjengitt i svartskrift.

En annen grunn til at kortskriften trenger revisjon, er at språkbruken har endret seg litt siden 1975. Ord det var naturlig å forkorte da, brukes kanskje ikke så ofte nå, mens andre ord som knapt var i bruk i 1975, nå er helt vanlige. Dessuten vil KS04 ta like mye hensyn til begge målformene i norsk, bokmål og nynorsk. K75 er bedre egnet for bokmål enn nynorsk, selv om det også inneholder noen nynorske forkortinger.

Gunleik Bergruds forslag til nytt kortskriftsystem ble videre bearbeidet av en arbeidsgruppe OUB nedsatte høsten 2003. I gruppa satt Liv Kristin Saur, leder, Gunleik Bergrud og Otto Prytz. Våren 2004 la gruppa fram et utkast til kortskriftsystem som ble sendt interesserte til høring sammen med prøvetekster i kortskrift. På grunnlag av høringsuttalelsene og egne erfaringer med utkastet foretok arbeidsgruppa en del justeringer og la det endelige forslaget fram for OUB, som godkjente det i møte 22. oktober 2004. Dermed er KS04 blitt offisiell norsk kortskrift.

Vi håper KS04 fungerer etter forutsetningene, og vi ønsker leserne lykke til med å lære systemet og mange gode opplevelser med det!

Otto Prytz, leder i OUB

KS04 PRINSIPPER OG REGLER

Norsk kortskrift er inndelt i 4 nivåer:

1. Nivå 1: Enkel kortskrift

2. Nivå 2: Normal kortskrift

3. Nivå 3: Utvidet kortskrift

4. Nivå 4: Stenografi.

Nivå 4 stenografi er beskrevet i boka Stenografi på punkt av Jan Bruteig, Norges Blindeforbund, 1986.

I det følgende behandles bare nivå 1—3.

1. Norsk kortskrift er bygd opp ved at forkortingene er inndelt i 4 grupper: a-, b-, b/c- og c-forkortinger.

A-forkortinger: forkorting av hele ord

B-forkortinger: forkorting i begynnelsen av ord

B/c-forkortinger: forkorting både i begynnelsen og slutten av ord

C-forkortinger: forkorting i slutten av ord

Når en a-, b- eller b/c-forkorting er markert med bokstaven⠀⠥ fulgt av bindestrek, betyr det at denne bokstaven kan stå foran forkortingen. Når en a-, b/c- eller c-forkorting er markert med bindestrek fulgt av en bokstav eller et tegn, f.eks.⠀⠎ eller⠀⠮, betyr det at denne bokstaven eller dette tegnet kan stå etter forkortingen.

Dersom et ord kan forkortes enten med en b-forkorting eller en c-forkorting, prioriteres c-forkortingen.

Enkelte a-forkortinger kan følges av en hvilken som helst annen a-forkorting.

Eksempler:

⠵ = etter,⠀⠵⠎ = ettersom

⠻ = gjennom,⠀⠻⠛⠅ = gjennomgikk

2. Begrensninger i bruken av kortskrift

a) Tekst på fremmedspråk forkortes ikke. Slik tekst markeres med⠀⠐⠂ (5‑2) foran og etter

b) E-post- og Internettadresser forkortes ikke. Slike adresser anbefales markert +med mindre-enn-tegn⠀⠣ (126) og større-enn-tegn⠀⠜ (345) etter.

c) På tittelblad i bøker skal det ikke brukes kortskrift.

d) Ord som i punktskrift markeres med 2 ganger pkt. 6 foran, forkortes ikke.

e) Når det står 2 ganger pkt. 6 foran et ord, eller pkt. 56 foran en bokstav eller et ord, skal etterfølgende tekst leses som fullskrift, ikke som kortskrift. Gjelder dette én stor bokstav, må det settes⠀⠰⠠ pkt. 56-6 foran den.

3. Stor bokstav markeres i norsk kortskrift. Derfor forkortes navn, høflighetsformer mv.

4. I sammensatte ord med fast bindestrek forkortes ordene på hver side av bindestreken som enkeltord. Dette gjelder ikke ved orddeling, myk bindestrek ved linjeskift.

5. I norsk kortskrift noteres forkortede uttrykk som i vanlig trykk, med unntak av noen spesielle forkortede uttrykk på nivå 3.

6. En forkorting som kan forekomme i begynnelsen av ord + en som kan forekomme i slutten av ord, kan utgjøre ett ord.

Eksempler:

⠟⠬ = underet (b- + c-forkorting)

⠭⠫ = overfor (b- + b/c-forkorting)

⠯⠬ = forholdet (b/c- + c-forkorting)

⠫⠃⠅ = forbruk (b/c- + b/c-forkorting – gjelder nivå 2 og 3)

7. (Gjelder nivå 3) C-forkortinger som begynner med⠀⠒ (25) eller⠀⠢ (26 kan følges av andre c-forkortinger.

8. (Gjelder nivå 3) Enkelte c-forkortinger som begynner med⠀⠒ (25) eller⠀⠢ (26) kan etterfølges av -⠎, også inne i ord.

9. (Gjelder nivå 3) Forkortinger som er markert med -konsonant, kan stå hvor som helst i ordet.

1 KS04 NIVÅ 1

1.1 Forkortingslister

1.2 Lesetabell

Tabellen benyttes for å finne betydningen av en forkorting, og er ordnet etter Brailles system. Etter forkortingen og dens betydning settes type forkorting i parentes, eks. (a) = a-forkorting.

1.3 Skrivetabell

Tabellen er ordnet alfabetisk etter de fullskrevne ordene og viser hvordan ord og orddeler skal forkortes.

2 KS04 NIVÅ 2

2.1 Forkortingslister

2.2 Lesetabell

Tabellen benyttes for å finne betydningen av en forkorting, og er ordnet etter Brailles system. Etter forkortingen og dens betydning settes type forkorting i parentes, eks. (a) = a-forkorting.

2.3 Skrivetabell

Tabellen er ordnet alfabetisk etter de fullskrevne ordene og viser hvordan ord og orddeler skal forkortes.

3 KS NIVÅ 3

3.1 Forkortingslister

3.2 Lesetabell

Tabellen benyttes for å finne betydningen av en forkorting, og er ordnet etter Brailles system. Etter forkortingen og dens betydning settes type forkorting i parentes, eks. (a) = a-forkorting.

3.3 Skrivetabell

Tabellen er ordnet alfabetisk etter de fullskrevne ordene og viser hvordan ord og orddeler skal forkortes.