Offentlig utvalg for punktskrift
Oslo, 2025
Revidert utgave, betaversjon
Norske punktskriftstandarder
Norsk kortskrift er inndelt i tre nivåer:
Nivå 1: Enkel kortskrift
Nivå 2: Normal kortskrift
Nivå 3: Utvidet kortskrift
I tillegg til kortskrift fins et system for stenografi, beskrevet i boka Stenografi på punkt av Jan Bruteig, Norges Blindeforbund, 1986, men følgende prinsipper og regler gjelder altså kortskrift.
Norsk kortskrift består av fire typer forkortinger:
a-forkortinger forkorter hele ord,
b-forkortinger brukes i begynnelsen av ord,
b/c-forkortinger brukes i begynnelsen og i slutten av ord,
c-forkortinger brukes i slutten av ord.
Noen a-forkortinger er merket med forstavelsen «u-» eller endingen «-s» eller annen ending, for å markere at disse ordformene også kan forkortes.
Eksempler:
⠝⠧ nødvendig u-: ⠥⠝⠧ = unødvendig (nivå 2 og 3)
⠓ han -s: ⠓⠎ = hans (alle nivåer)
⠝⠅ noko -n: ⠝⠅⠝ = nokon (nivå 2 og 3)
Noen ord der begynnelsen er forkortet (med b- eller b/c-forkorting), kan ha bokstaven u foran forkortingen og er merket med «u-» i listene.
Eksempler:
⠋⠍ fram u- (b): ⠥⠋⠍⠅⠕⠍⠍⠑⠇⠊⠛ (nivå 2) / ⠥⠋⠍⠅⠕⠍⠍⠑⠒⠇ (nivå 3) = uframkommelig
⠃⠅ bruk u- (b/c): ⠥⠃⠅⠃⠼ = ubrukbar (nivå 2 og 3)
Mange ord der slutten er forkortet (med b/c- eller c-forkorting), nivå 2 og 3, tillater ulike endinger. Disse endingene er angitt i listene med bindestrek foran.
Eksempler:
⠯ forhold -et (b/c): ⠍⠊⠎⠯⠬ = misforholdet (nivå 2 og 3)
⠼ ar -s (c): ⠍⠼⠎ = mars (nivå 2 og 3)
Se også regel 7 for spesielle endinger på nivå 3.
Hvis et ord kan forkortes på flere måter, velges i første rekke den måten som forkorter mest effektivt. Hvis flere måter forkorter like effektivt, f.eks. enten med en b-forkorting eller med en b/c- eller c-forkorting, skal b/c- eller c-forkortingen benyttes. «den» og «det» forkortes altså hhv. «⠙⠣» og «⠙⠬», ikke «⠹⠝» og «⠹⠞». Grunnen til dette er at orddeler som har en egen betydning, f.eks. bøyningsendinger og avledninger, som regel står i slutten av ord, og slik forkorting anses som mer lettlest.
På tilsvarende måte (spesielt for nivå 3, jf. regel 7): C-forkortinger som begynner med ⠒ (punkt 25) skal foretrekkes framfor tilsvarende forkortinger som begynner med ⠢ (punkt 26), forutsatt at forkortingsgraden opprettholdes.
Eksempel: budskapet skal forkortes ⠃⠥⠙⠒⠏⠬, ikke ⠃⠥⠙⠢⠏⠞; budskapene forkortes ⠃⠥⠙⠢⠏⠮.
a) I sammensatte ord med fast bindestrek, dvs. der bindestrek markerer grense mellom sammensetningsleddene og kan stå hvor som helst på linja, forkortes orddelene på hver side av bindestreken som enkeltord. Det samme gjelder for lang bindestrek (også kalt fra–til-strek eller n-strek). Brukes bindestreken bare som orddeling på slutten av ei linje (myk bindestrek), forkortes orddelene på begge sidene av bindestreken samlet som ett ord.
Eksempler:
⠋⠤⠤⠞⠤⠎⠞⠗⠑⠅ (nivå 1 og 2) / ⠋⠤⠤⠞⠤⠴⠗⠑⠅ (nivå 3) = fra–til-strek
⠋⠕⠞⠛⠚⠑⠝⠛⠑⠗⠥⠝⠙⠑⠗⠛⠁⠝⠛⠣ (nivå 1 og 2) / ⠋⠕⠞⠛⠚⠣⠛⠑⠗⠥⠝⠙⠱⠛⠁⠝⠛⠣ (nivå 3) = fotgjengerundergangen – forkorting for under eller gang kan ikke brukes, uansett hvordan ordet deles.
b) Når apostrof eller skråstrek forekommer inne i ord eller binder sammen ord (uten mellomrom foran og bak), fungerer disse tegnene på samme måte som fast bindestrek, dvs. at det som står foran og det som står bak tegnet, håndteres som selvstendige ord.
Eksempler:
⠏⠐⠰⠝⠀⠊⠛⠚⠣ = på'n igjen
⠱⠐⠅⠑ = er'ke (er ikke)
⠰⠃⠌⠰⠉⠤⠀⠉⠌⠑⠀⠰⠉⠤⠫⠅⠕⠗⠞⠊⠝⠛ (nivå 1 og 2) / ⠰⠃⠌⠰⠉⠤⠀⠉⠌⠑⠀⠰⠉⠤⠫⠅⠕⠗⠞⠒⠊ (nivå 3) = b/c- og/eller c-forkorting
Enkeltbokstaver og bokstavkombinasjoner som kan leses som forkortinger, skal ha bokstavtegn, ⠰ (punkt 56) foran seg for å markere at de ikke skal oppfattes som forkortinger. Er enkeltbokstaven stor, markeres den med ⠰⠠ (punkt 56-6) foran seg.
Ord som innledes med en bokstav som også er en b- eller b/c-forkorting, skal i kortskrift markeres med bokstavtegn foran, for å indikere at første bokstav ikke skal oppfattes som en forkorting. Merk at bokstavtegnet her ikke hindrer bruk av forkortinger i resten av ordet.
Eksempler:
I lengdemål benyttes følgende kortformer for meter, kilometer og millimeter: ⠰⠍ = m (alle nivåer), ⠅⠍ (nivå 1) / ⠰⠅⠍ (nivå 2 og 3) = km, ⠍⠍ (alle nivåer) = mm (ingen konflikt med forkorting).
Hulmål (standardforkortingene for liter, desiliter, centiliter og milliliter):
⠼⠁⠀⠰⠇⠀⠶⠀⠼⠁⠚⠀⠙⠇⠀⠶⠀⠼⠁⠚⠚⠀⠉⠇⠀⠶⠀⠼⠁⠚⠚⠚⠀⠍⠇ (nivå 1) / ⠰⠍⠇ (nivå 2 og 3)
⠲⠰⠠⠜⠀⠰⠑⠀⠝⠕⠗⠙⠇⠑⠝⠙⠊⠝⠛⠀⠰⠜⠲ (nivå 1 og 2) / ⠲⠰⠠⠜⠀⠰⠑⠀⠝⠕⠗⠙⠇⠣⠙⠒⠊⠀⠰⠜⠲ (nivå 3) = «Æ e nordlending æ»
⠰⠃⠌⠰⠉⠤⠀⠉⠀⠰⠉⠤⠫⠅⠕⠗⠞⠊⠝⠛⠱ (nivå 1 og 2) / ⠰⠃⠌⠰⠉⠤⠀⠉⠀⠰⠉⠤⠫⠅⠕⠗⠞⠒⠊⠱ (nivå 3) = b/c- og c-forkortinger
⠰⠠⠟⠧⠊⠎⠞ = Qvist, ⠟⠧⠊⠎⠞ = undervist
⠰⠺⠊⠑⠝⠑⠗⠃⠗⠪⠙ (nivå 1 og 2) / ⠰⠺⠊⠑⠝⠱⠃⠗⠪⠙ (nivå 3) = wienerbrød
⠰⠭⠽⠇⠕⠋⠕⠝⠣ = xylofonen, ⠭⠁⠗⠃⠑⠊⠙⠬ = overarbeidet
⠠⠳⠃⠑⠗⠇⠊⠝⠛⠣ (nivå 1 og 2) / ⠰⠠⠳⠃⠱⠇⠒⠊⠣ (nivå 3) = Überlingen (tysk by)
I norsk kortskrift noteres forkortede uttrykk som i visuell skrift, med unntak av noen spesielle forkortede uttrykk på nivå 3.
Eksempel:
⠋⠉⠋ = først og fremst
a) C-forkortinger som begynner med ⠒ (punkt 25) eller ⠢ (punkt 26), unntatt ⠒⠊ = -ing og ⠢⠊ = -inge, samt ⠦ = -het, kan følge umiddelbart etter en annen b/c- eller c-forkorting.
Eksempler:
⠏⠽⠝⠳⠒⠇ = pyntelig
⠃⠁⠗⠮⠢⠛ = barnelege
⠅⠇⠼⠦ = klarhet
b) C-forkortinger som begynner med ⠒ (punkt 25) eller ⠢ (punkt 26) samt c-forkortingen ⠦ = -het kan følges av annen c-forkorting.
Eksempler:
⠅⠚⠜⠗⠒⠇⠦⠣ = kjærligheten
⠹⠏⠁⠗⠳⠢⠞⠮ = departementene
a) En b/c- eller c-forkorting merket med endingen «-s-», angir at ordet kan fortsette etter forkortingen og påfølgende s. Dersom endingen er «-s», kan ordet ikke fortsette etter endingen.
Eksempler:
⠅⠚⠜⠗⠒⠇⠦⠎⠎⠕⠗⠛ = kjærlighetssorg – ⠦ = -het har angitt ending -s-
⠗⠊⠝⠛⠑⠎⠊⠛⠝⠁⠇ = ringesignal – ⠢⠊ = -inge tillater ending -s, ikke -s-, kan dermed ikke brukes her.
b) En b/c- eller c-forkorting merket med endingen «-konsonant-», angir at ordet kan fortsette etter forkortingen og påfølgende konsonant.
Eksempler:
⠍⠱⠅⠑⠒⠇ = merkelig – ettersom k er en konsonant
⠧⠣⠳ = vente – ettersom t er en konsonant
c) En b/c- eller c-forkorting merket med endingen «-bokstav-» angir at ordet kan fortsette etter forkortingen med en hvilken som helst bokstav.
Eksempler:
⠝⠁⠒⠝⠁⠇ = nasjonal
⠍⠊⠒⠝⠜⠗ = misjonær
⠋⠥⠝⠅⠒⠝⠑⠇⠇ = funksjonell – ⠢⠝ = -sjone har ikke «-bokstav-»ending
⠋⠥⠝⠅⠢⠝⠮ = funksjonene – ⠋⠥⠝⠅⠒⠝⠑⠮ er feil, ref. regel 2.
Dersom to ord eller orddeler vil gi nøyaktig samme tegnkombinasjon etter forkorting i henhold til øvrige regler, skal det korteste ikke forkortes.
Eksempel (nivå 2 og 3):
⠠⠙⠣⠀⠁⠷⠀⠓⠑⠞⠱⠀⠠⠁⠗⠑⠄ = Den andre heter Are. – Are og ares forkortes ikke, til tross for at "re" er c-forkorting, siden det ville gitt samme resultat som a-forkortingene for "andre" og "andres".
a) Tekst på fremmedspråk forkortes ikke. Slik tekst markeres med ⠐⠂ (punkt 5-2) før og etter. Norsk kortskrift kan likevel forekomme ved automatisk konvertering, der språk ikke er angitt i tekstgrunnlaget.
b) E-post- og internett-adresser forkortes ikke.
Eksempler:
⠓⠞⠞⠏⠎⠒⠌⠌⠏⠥⠝⠅⠞⠎⠅⠗⠊⠋⠞⠥⠞⠧⠁⠇⠛⠑⠞⠄⠝⠕ https://punktskriftutvalget.no (ingen forkorting)
⠞⠊⠏⠎⠈⠙⠝⠄⠝⠕ = tips@dn.no (ikke din.no, nivå 2 og 3)
⠓⠞⠞⠏⠎⠒⠌⠌⠃⠞⠄⠝⠕ = https://bt.no (ikke blitt.no, nivå 2 og 3)
c) Bokstavord, initialord og annet som skrives med bare store bokstaver, forkortes ikke.
d) Aksentuerte bokstaver markeres i norsk kortskrift med universalaksent (punkt 4) foran bokstaven. Unntak er a, o og u med tødler: ⠜ (punkt 345), ⠪ (246), ⠳ (1256) og e med akutt-tegn, ⠿ (punkt 123456). Aksentuerte norske bokstaver kan inngå i forkortede ord.
Eksempler:
⠞⠈⠑⠳⠤⠈⠁⣀⠞⠈⠑⠳ = tête-à-tête
⠠⠛⠑⠝⠈⠑⠧⠑⠎⠚⠪⠣ = Genèvesjøen
⠋⠈⠕⠗⠬ ⠊ ⠚⠁⠅⠅⠁ = fôret i jakka
⠅⠁⠋⠿⠃⠕⠗⠙⠬ = kafébordet
⠠⠇⠳⠃⠑⠉⠅⠱ ⠍⠁⠗⠎⠊⠏⠁⠝ = Lübecker marsipan
⠠⠍⠜⠇⠁⠗⠣ ⠧ ⠠⠎⠞⠕⠉⠅⠓⠕⠇⠍ = Mälaren ved Stockholm
⠠⠍⠪⠇⠇⠱⠎ ⠞⠗⠁⠝ = Möllers tran.
e) En forkorting skal ikke gå over grensen mellom deler av sammensatte ord.
Eksempler:
b/c-forkortingen ⠳ = te (nivå 3) skal ikke brukes i uteksaminere. b-forkortingen ⠓⠙ = heldig skal ikke brukes i heldigital. Unntak legges inn i listene, markert med «forkortes ikke».